Foto: Øystein Mamen
I Halden fengsel sitter det 250 menn, mange med lange dommer i den øvre enden av straffeskalaen: Drap, store narkosaker, grov vold. En gang i året velges noen få av disse ut for å være med på noe unikt: Å leve som munker. En avdeling av fengselet lukkes, og fungerer i tre uker som et kloster. Tiltaket har blitt svært populært, og er nå åpnet for deltakere fra hele landet.
Det er spennende at en så merittert og dyktig fotograf som Øystein Mamen velger å debutere i regirollen med en så kompleks, berørende og utfordrende film som Straff. Her er ambisjonen å lage en «anti-true-crime». Fokuset er ikke på detaljene i straffesakene, men på hvordan det er å skulle leve med det de er dømt for. Filmen følger en håndfull innsatte i et høyrisikofengsel som frivillig velger en enda sterkere frihetsberøvelse under en retreat inne i fengselet. Her skal de, og vi gjennom dem, undersøke: Hvem vil de være i resten av sitt liv? Er det noe som kan velges? Ved å følge hovedpersonene gjennom denne reisen blir Straff en film som også stiller grunnleggende spørsmål om balansen mellom rehabilitering og straff i kriminalomsorgen - konsulent Eirin Gjørv