Hopp til hovedinnhold

De små spillerne - 4 til 7 åringer om dataspill

Denne publikumrapporten er kvalitativ og kvantitativ innsiktsrapport laget av inFuture på vegne av Norsk filminstitutt. Rapporten bygger på 19 kvalitative intervju og en kvantitativ spørreundersøkelse med 503 respondenter.

Rapporten tar for seg hvem de yngste spillerne er og hva liker de å spille. Rapporten dekker tema som spillvaner, plattformer, foreldrepåvirkning og foreldrenes drivere. Den er også på innhold og spillmekanikk i spillene som dominerer for barn mellom 4 til 7 år.

Hovedfunn

  • Mobilen er favoritten! På tvers av aldersgrupper og kjønn spilles det mest på mobil. Dette kan skyldes tilgjengelighet og brukervennlighet.
  • Komplekse plattformer blir mer populært med alderen. Barn begynner å utforske og ta i bruk mer avanserte spillplattformer som Nintendo, PlayStation, og PC/Mac etter hvert som de blir eldre. Dette kan reflektere utviklingen i deres spillferdigheter, interesser og evnen til å engasjere seg i mer komplekse spillmiljøer. Selv om bruken fortsatt er lav sammenlignet med andre plattformer, begynner interessen for VR-briller å vise seg fra 6-årsalderen, noe som antyder en nysgjerrighet på nye teknologier og altoppslukende opplevelser.
  • Gutter har mer variert bruk av spillplattformer. Spesielt gjelder dette i tidlig alder, noe som kan indikere forskjeller i spillpreferanser og motivasjon for å spille. Eksempelvis kan bruken av konsoller være motivert av mer sosialt eller konkurrerende spill.
  • Gutter fokuserer gjerne på ett spill av gangen, mens jenter er mer utforskende. Gutter synes generelt å utvikle sterk lojalitet til bestemte spill i større grad enn jenter. Det er en tendens at jenter utforsker et bredere utvalg av spill.
  • Barn vil spille uten hjelp. Den viktigste grunnen til at barnet liker et spill er at de kan spille uten hjelp av en voksen. Dette er felles på tvers av aldersgrupper og kjønn. Videre er humor og tøysete elementer en viktig faktor for at barnet skal like et spill, men dette blir mindre viktig med alderen.
  • Spill som sosial arena. Sosiale elementer blir viktigere med alderen. At et spill er populært blant venner blir viktigere med alderen, og er betydelig viktigere blant 7-åringene. Sosial interaksjon (samarbeid eller konkurranse) i spillet blir også viktigere med alderen, og spesielt for gutter. I tillegg spiller man oftere med venner når man blir eldre. Unge barn spiller sjelden online med andre, men særlig for guttene blir det mer populært med alderen.
  • Barna spiller oftest alene, men foreldrene overvåker. Selv om barna oftest spiller alene, følger foreldrene med. Dette gjelder for alle aldre og kjønn. De yngste spiller en del sammen med foreldrene, men dette avtar etter hvert som de blir eldre. Å spille med søsken eller venner er også populært. Dette øker med alderen.
  • De yngste liker spill som har kjente karakterer fra andre formater, eksempelvis TV. Dette er mindre viktig for de eldre barna.
  • Problemløsing i spill er populært. Spill som byr på problemløsing virker å være viktig for barna, dette på tvers av kjønn og alder.
  • De yngste liker å fargelegge, pusle og bygge karakterer. 4- og 5-åringene liker å fargelegge, pusle og lage avatarer. Dette indikerer en preferanse for kreative og enkle kognitive utfordringer.
  • De eldste liker spenning og action. 6- og 7-åringene foretrekker spill som inneholder elementer av konkurranser og utforskning, samt spill som inneholder mer komplekst gameplay der spillerne er åpne for høyere krav til finmotorikk enn de yngste. Eksempelvis er dette å løpe, hoppe og svinge samtidig i hinderløyper, eller å løse mer komplekse taktiske oppgaver.
  • Foreldre engasjerer seg. Nesten alle foreldre rapporterer om god oversikt over hva barna spiller, og at de har regler for hvilke spill barna kan laste ned. En betydelig andel foreldre bruker foreldrekontrollfunksjoner. Foreldrekontrollen reduseres noe med alderen.
  • Foreldre bruker penger på spill til barna, men barna får ikke bruke penger i spillet. Over halvparten av alle foreldre sier de bruker penger på spill til barna sine, men kun et fåtall lar barna utføre kjøp i spillet.
  • Foreldre vil helst kjøpe spill for en engangssum. Nær alle foreldre foretrekker å kjøpe spillet én gang, og nesten ingen liker abonnementsløsninger. Mange foreldre synes likevel det er greit med gratisspill som inneholder reklame eller gratisspill med mulighet for kjøp i spillet.
  • Når foreldre kjøper spill er de opptatt av kvalitet og at spillet er passende for barnets alder. Foreldre foretrekker spill som er anbefalt av andre man kjenner eller lærere og eksperter. Det er også viktig at spillet har positive anmeldelser og rangeringer. Det aller viktigste er at spillet er passende for barnets alder. Dette indikerer en preferanse for sikre og trygge spillmiljøer.
  • Foreldre kjøper spill med pedagogiske fordeler. Over 50 prosent av foreldrene ser på pedagogiske fordeler som et viktig kriterium. Dette viser en sterk preferanse for spill som kan bidra til barnets læring og utvikling.

 

Om rapporten

Publisert
11. september 2024
Bidragsytere
Edda Falk

Se også

Data-animert bilde av to mennesker som ligger på sofa foran vindu

Mangfold i norske dataspill

Publisert: 23. august 2024

Forsidebilde evaluering av forskrift fra 2021

Evaluering av forskriftsendringen gjennomført i 2021

Publisert: 15. august 2024

Bilde. Kinosal med røde kinoseter.

Publikumsinnsikt – Grevlingene

Publisert: 26. juni 2024

Fjellside i uvær

Evaluering insentivordningen

Publisert: 25. juni 2024

Foto. Mennesker i fullsatt kinosal.

Publikumsundersøkelsen 2023

Publisert: 11. april 2024

Kvinne ser på mann med folk rundt seg.

Innholdsmangfold i filmer og serier

Publisert: 1. mars 2024

I strømmen av innhold illustrasjonsbilde

I strømmen av innhold

Publisert: 1. september 2023

Illustrasjon. En kvinne og en mann som ser på hverandre.

Spillrapporten 2023

Publisert: 29. mai 2023

Se alle rapporter