Forskrift om tilskot til audiovisuell produksjon blei endra i februar 2021. Her er evalueringa av konsekvensane for forskriftsendringa.
På oppdrag frå Kultur- og likestillingsdepartementet har NFI gjennomført ei evaluering av forskriftsendringa frå 2021 med særleg fokus på endringane i etterhandstilskotet (EHT).
Analyseselskapet Ideas2evidence har på oppdrag frå NFI utarbeidd ei evaluering og konsekvensutgreiing av forskriftsendringa. Rapporten, skrive av Jostein Ryssevik og Malin Dahle, bygger på fokusgrupper og intervjuar med et bredt knippe av aktørar frå ulike deler av den norske filmbransjen, og på omfattande analyser av data om tilskot til, og finansiering, av kinofilm.
Endringane som ble gjennomførte hadde som overordna mål å avgrense EHT-utbetalingane ved å justere dei ulike parametrane som regulerer kva filmar som er omfatta av ordninga, og storleiken på tilskota til den enkelte film. I tillegg til endringane i reglene for tildeling av EHT, omhandla forskriftsendringa også blant anna endringar knytt til mangfald, plattformnøytralitet, rettar og absolutt tak på tilskot til utvikling og produksjon til eit audiovisuelt verk.
«Denne rapporten gir oss verdifull innsikt som vi tar med oss vidare. Rapporten peiker på fleire områdar for forbetring, og her har Norsk filminstitutt allereie tatt grep for å sikre at denne typen prosesser nå bygger på eit solid kunnskapsgrunnlag og gode høyringsrundar»
Ifølge rapporten er det overordna målet om å redusere og stabilisere EHT-utbetalingane ikkje nådd enda, men vil bli det når overhenget av filmar etter gammalt regelverk er ute av systemet.
«Forskriftsendringa ble gjort i eida tid da filmbransjen opplevde kraftige endringar, og det var nødvendig å ta grep for å tilpasse det offentlege verkemiddelapparatet til det nye medielandskapet. Eit eksempel var å innføre krav om at den norske produsenten skal behalde rettane til prosjektet i ei tid der strøymeaktørane og deira innflytelse veks sterkt.»
«Åra som kjem vil gi oss eit meir komplett bilde av effekten forskriftsendringene i 2021 har hatt. Samstundes ser vi at nokre av konsekvensane som rapporten peiker på, må sjåast i samanheng med den overordna utviklinga i filmbransjen internasjonalt, og pandemi og økonomisk nedgangstid»
Publisert: 11. september 2024
Denne publikumrapporten er kvalitativ og kvantitativ innsiktsrapport laget av inFuture på vegne av Norsk filminstitutt. Rapporten bygger på 19 kvalitative inter...
Publisert: 23. august 2024
Norske dataspill har en jevn fordeling av kvinnelige og mannlige hovedkarakterer. Men det er få muligheter for å eksperimentere med identitet. Dette viser en ra...
Publisert: 15. august 2024
Forskrift om tilskot til audiovisuell produksjon blei endra i februar 2021. Her er evalueringa av konsekvensane for forskriftsendringa.
Publisert: 26. juni 2024
Grevlingene er et spillefilmprosjekt fra 73 Eyes Film Production, skrevet og regissert av Paul Magnus Lundø. Prosjektet mottok utviklingstilskudd fra NFI, og ku...
Publisert: 25. juni 2024
Oslo Economics har evaluert ordningens måloppnåelse på vegne av Norsk filminstitutt (NFI). Evalueringen har undersøkt i hvilken grad ordningen har resultert i e...
Publisert: 11. april 2024
Publisert: 1. mars 2024
Rapporten kartlegger og analyserer innholdsmangfold i 100 norske spillefilmer og dramaserier fra årene 2012, 2017 og 2022.
Publisert: 1. september 2023
Rapporten utforsker barn og unges bruk, behov og opplevelser innenfor film, serier og spill. Den bygger på både dybdeintervjuer med barn fra 7 til 14 år og dere...
Publisert: 29. mai 2023
Rapporten viser nøkkeltallene for den norske spillnæringen i tidsrommet 2017-2022
Publisert: 23. april 2023
Rapporten gir blant annet innsikt i hvordan og hvor mye vi ser av spillefilm, serier og dokumentarfilmer, hvilke plattformer vi bruker og hva vi mener er grunne...
Publisert: 11. september 2024
Publisert: 23. august 2024
Publisert: 26. juni 2024
Publisert: 25. juni 2024
Publisert: 11. april 2024
Publisert: 1. mars 2024
Publisert: 1. september 2023
Publisert: 29. mai 2023