Her beskrives hva kulturtesten er og hvordan den tolkes. NFI benytter testen i en rekke tilskuddsordninger.
For at du skal kunne motta tilskudd fra norsk filminstitutt etter Forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon av 31.10.16 kapittel 2, 3 og 4 må søknaden din gjelde et kulturprodukt. Et kulturprodukt er et audiovisuelt verk som oppfyller minst tre av vilkårene i kulturtesten.
Kultturtesten står i forskriftens § 1-4 og lyder:
Følgende vilkår skal vurderes i kulturtesten:
Kulturtesten er et inngangsvilkår for å kunne bli vurdert for tilskudd etter forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon.
Kulturtesten definerer hva som er et kulturprodukt i henhold forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon §§ 2- 4, 3-6, 3-7, 3-9 og 3-12. og som med det er kvalifisert til å motta statlig tilskudd til utvikling av ideer og manuskripter, og til utvikling, produksjon og lansering av audiovisuelle verk samt rammetilskudd.
Prosjekter som oppfyller vilkårene i kulturtesten er et kulturprodukt, og kan bli vurdert og eventuelt prioritert av NFI. Prosjekter som ikke oppfyller kulturtestens krav slik de er definert for de ulike ordningene, får avslag. De fleste av ordningene krever at tre av fire punkter er oppfylt, men spillefilm og dokumentarfilm som ikke har mottatt produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt må oppfylle 4 av 4 vilkår i kulturtesten for å kunne motta etterhåndstilskudd jf. forskriftens § 3-9 annet avsnitt. Det er for øvrig ingen motsetning i at et produkt som er godkjent som kulturprodukt har en kommersiell verdi.
Merk at avslag som ikke er begrunnet i manglende oppfyllelse av kulturtesten ikke nødvendigvis innebærer at prosjektet er vurdert og godkjent som kulturprodukt.
Merk også at det er en forutsetning for tilskudd at prosjektet kan identifiseres som et kulturprodukt også ved ferdigstillelse. Det er produsentens ansvar å påse dette. Endringer i prosjektet som kan påvirke forhold i kulturtesten må meldes NFI, og NFI må gi en skriftlig godkjennelse på at disse endringene ikke påvirker NFIs vurdering av prosjektet som et kulturprodukt. Prosjekter som ikke oppfyller kulturtesten, er ikke berettiget til tilskudd.
Med manuskript menes et skrevet handlingsforløp for prosjektet.
Med litterært forelegg menes først og fremst bok, men det kan også være en litterær fremstilling av en prosjektidé. Hvis ikke det litterære forelegget har karakter av bok/novelle/dikt e.l., må det, for at det blir ansett av NFI som et litterært forelegg i forskriftens forstand, beskrive tema og handling, definere eventuelle hovedkarakterer og deres posisjon i fortellingen, og ha et fortellerperspektiv. Verket må da være preget av litterær eller kunstnerisk selvstendighet. Kravet er etter praksis ikke strengt.
Originalskrevet betyr at verket – det vil si manuskriptet eller det litterære forelegget eller begge deler – i sin første form er skrevet på norsk eller samisk.
Merk at om ikke annet er spesifikt avtalt skal alle søknader, inklusive medfølgende materiale, skrives på norsk. NFI dekker kostnader til oversettelse av samiske manuskripter etter avtale.
Vilkåret blir vurdert skjønnsmessig. Hovedtema, altså den innholdsmessige rammen for prosjektet, skal være knyttet til norsk kultur eller norske samfunnsforhold. Dette bør komme til uttrykk gjennom at prosjektet har en definert norsk målgruppe.
Begrepet norsk historie forstås som emner basert på historiske hendelser i Norge eller med norske borgere i fortid og nåtid. Begrepet knyttet til kan forstås som innholdsmessig knyttet til, men det kan også være ”knyttet til” norske forhold gjennom opphavsmenns tilknytning.
Det er også viktig at dette punktet ikke utelukker prosjekter som er skapt av opphavsmann bosatt i Norge, men som innholdsmessig kanskje ikke umiddelbart kan kobles til det norske. Et vanlig eksempel er at hovedtemaet i et spill om fantasifigurer i et fantasiunivers skapt av opphavsmann med tilknytning til Norge vil bli tolket positivt i forhold til punkt 2, selv om det kan være vanskelig å definere innholdet som knyttet til norsk historie, kultur eller samfunnsforhold.
Ved tolkning av punkt 2 vil NFI derfor legge til grunn at:
og/eller at:
og/eller at:
Ved tolkning av punkt 3 vil NFI legge til grunn at handlingen i hovedsak må finne sted i EØS-området. «I hovedsak» tolkes som mer enn 50 %. «Handlingen» vil tolkes som den fysiske handlingen. Tolkningen gjøres skjønnsmessig.
For prosjekter hvor handlingen i hovedsak foregår i en fiktiv verden eller område uten tydelig nasjonal territorial tilknytning vil kunne godtas å oppfylle punkt 3 dersom prosjektets opphavsmann er bosatt i EØS-området. NFI kan også vurdere opphavsmannen personlige tilknytning til Norge.
Det er selve den fysiske og konkrete handlingen som er gjenstand for vurdering. Dette innebærer for eksempel at en historie der over halvparten av filmen er en drøm/tilbakeblikk på noe som skjer i et land utenfor EØS-området, ikke vil oppfylle vilkåret i punkt 3. Det gjelder selv om man kan hevde at den som drømmer/minnes historien befinner seg fysisk iEØS-området. Heller ikke for eksempel ekstra filming av norsk natur for å oppnå at over halvparten av filmen er gjort i EØS-området og der det ellers ikke er relevant for filmens handling, vil bli godkjent som del av handlingen.
Noen prosjekter tar utgangspunkt i en fiktiv verden eller område uten tydelig territorial tilknytning. Dette kan for eksempel gjelde spill, animasjonsfilmer, filmer fra andre univers etc. Det er ikke kulturtestens intensjon at slike prosjekter skal utelukkes som kulturprodukt. NFI vil derfor gjøre en vurdering av prosjektet basert på opphavsmanns bosted, og eller personlig tilknytning til Norge.
Kulturdepartementet har i en uttalelse i en klagesak gjort det klart at selve vurderingen av hvor handlingen i hovedsak utspiller seg beror på et filmfaglig skjønn som utøves av NFI. For prosjekter som søker omforhåndstilskudd til utvikling og/eller produksjon vil NFI kunne gjøre en skjønnsmessig vurderingutover den mer mekaniske utregning av hvor handlingen utspilles. Ved vurdering av prosjekter som kun søker etterhåndstilskudd vil det være mindre rom for en skjønnsmessig vurdering.
Punkt 4 i kulturtesten skal bidra til å sikre at verket har et vesentlig bidrag fra opphavsmenn eller utøvende kunstnere bosatt i EØS-området. Hva som er et «vesentlig bidrag» vil bero på en konkret vurdering, og vil kunne variere fra prosjekt til prosjekt. Dette betyr at det er vanskelig å gi noen generelle absolutte kvantitative mål på bidragene. NFI tolker imidlertid punktet til at det er det samlede bidraget som gjelder, altså at opphavsmenn eller utøvende kunstnere bosatt i EØS-området samlet skal gi et vesentlig bidrag. Med bidrag forstår NFI i denne sammenheng et vesentlig kunstnerisk bidrag av enten opphavsrettslig eller utøvende karakter.
NFI vil videre vurdere om omfanget av bidraget kan oppfattes som vesentlig ut fra de ulike opphavsmenn og/eller utøvende kunstneres mulighet til å påvirke det endelige resultatet for det audiovisuelle verket som det søkes tilskudd til.
Som opphavsmenn til verket vil vi normalt regne manuskriptforfatter, regissør, fotograf, hovedanimatør ved animasjonsfilmer, produksjonsdesigner, klipper og komponist. For spill vil det være kunstnerisk leder, producer, game director og designer. Som utøvende kunstnere vil vi normalt regne skuespillere. I og med at det er en forutsetning at produksjonsselskapet er registrert i Norge, vil produsent i denne sammenheng ikke regnes som opphavsmann eller utøvende kunstner. Heller ikke eventuell originalforfatter av skjønnlitterært verk, produksjonsteam og lignende, vil i denne sammenheng normalt regnes som opphavsmenn til det filmatiske verket.
Med bosatt i Norge eller et annet EØS-land forstår NFI at man må være registrert i Folkeregisteret eller tilsvarende som fast bosatt på en adresse i det aktuelle landet. Statsborgerskap er uvesentlig i denne sammenheng. Borgere med statsborgerskap i Norge eller et annet EØS-land, men som er bosatt utenfor EØS-området, vil derfor ikke kunne inkluderes i den skjønnsmessige vurderingen. Heller ikke avdøde personer vil inkluderes i denne sammenhengen.
Ved den skjønnsmessige vurderingen av punkt 4, vil NFI derfor legge til grunn følgende:
Normalt vil kravet til vesentlighet innebære minimum 6 poeng. For dokumentarfilm- og serier kreves det normalt kun 5 poeng.
Ved søknad om tilskudd til utvikling må vurdering av «vesentlighet» vurderes ut ifra hvilken fase prosjektet er i.
